10 sekunder med lykke!

Jeg oppdaget det når jeg var avdelingsleder på et sykehjem. Mennesker har gjennom et langt liv alltid hatt et spesielt forhold til nissen. Som liten skapte han forventning og overraskelse. Han kom med presanger og glede. Han var en person som ønsket deg vel. Han oppfordret alltid til større innsats og godhet. Han ga deg refleksjonens tanke - og ville at du skulle tenke på alle. Gjennom år ligger denne opplevelsen godt lagret i store og lillehjernen. Og som voksen gjentar gleden seg med egne barn og senere barnebarn. Som person har du trodd på nissen, ikke trodd på nissen, spilt nissen og senere i alderdommen kanskje sett ut som en. På sykehjemmet hørte jeg at de aldri hadde hatt besøk av julenissen. Jeg bestemte meg defor å endre det. På julaften hoppet jeg i nissedrakten og besøkte hver eneste pasient - også de som var sengeliggende - med et varmt hådtrykk og ønske om en riktig god jul. Jeg strøk de varmt over hodet og viste de 100% nærver! Min overraskelse ble stor. For pasienter som var sterkt demente - som ikke hadde snakket på år - lyste opp i ansiktet og sa; "kommer du til meg? Kommer nissen til meg"? Smilet og gleden var så sterk at mange tok til tårene. De husket. De husket noe de hadde opplevd som liten. For noen varte dette i sekunder. Andre ville ikke slippe hånden min. De knuget den fast som et vakkert barneminne. Opplevelsen var like sterk for meg - jeg var rørt over at så lite skulle til for å skape et øyeblikks glede og 10 sekunder med lykke. I år rakk jeg å besøke 3 sykehjem. Opplevelsen ble like sterk. Ikke minst pårørende som var fra seg av glede over at sykehjemmet gjorde noe varmt for de eldre. Men det er ikke sykehjem som arrangerer dette - men privat initiativ. Den største glede er å glede andre. Behovet er stort - så kanskje man skulle tenke større :o))

Nyskjerrig på fremtiden?

Husker du at vi lagde spå i skolen, og spådde hverandre? Hvorfor var vi så opptatt av det? Var det ikke tanken og drømmene vi hadde - og at noen kunne se hvem vi faktisk var? Var det ikke håpet om at noen kunne se inn i fremtiden? Noen av oss gikk sikkert til spåkone senere i livet - for igjen mer seriøst å få vite noe om fremtiden. Vi mennesker har alltid latt oss fasinere av det ukjente og muligheten for å se inn i fremtiden. Vi er telepatisk nyskjerrige på hva vi skal møte der fremme. Og vi er ikke alene. Albert Einstein spiste ofte lunsj sammen med den kjente psykiatren Carl Gustaf Jung. Jung var opptatt av det paranormale og hadde selv flere erfaringer med dette. Einstein deltok et par ganger i seanser og ble imponert over informasjonen han fikk. Han skriver i et brev til psykoanalytikeren Jan Erhenwald at; ut fra fysikkens verden har vi ikke noe rett til på forhånd å fornekte muligheten for telepati. Napoleon ble spådd i Paris, og sa senere i sitt fangenskap på St.Helena til General Bertrand: "hun tegnet et bilde av denne øys på et veggpanel i en leilighet i Paris. Hun beskrev også villaen jeg sitter arrestert i og den engelske kommandanten - jeg visste alt dette da jeg stod på høyden av min makt"! I 1994 puliserte CIA resultater av et forskningsprogram kalt "Stargate". Prorammet ble utviklet under den kalde krigen. De ville se hva svært intuitive mennesker - såkalte "clairvoyante" klarte å se i forhold til fienden. De konkluderte med at: "Nylige eksperimenter innen klarsyn og andre studier inne parapsykologi kan tyde på at det finnes en forbindelse mellom bevissthet og en annen, og mellom bevissthet og materie". Så kanskje man skulle ta frem den gamle "spåen" som ligger på loftet? Kanskje man ikke lenger skal bli overrasket når utrolige pussigheter inntreffer?

Klovnen i oss alle!

Vår trang til å leke og finne på morsomme ting dør ikke med alderen. Vi blir bare mer selektive.         På et sykehuset leker man ikke. Der er ofte mye alvor og engstelse. Både pårørende og vi som jobber der kan være preget av dette i vår utøvende rolle. Det smitter over på pasientene. Når jeg opprettet Humoristisk Poliklinikk i 2003 var det som en reaksjon mot dette. For forskning viste noe annet.      Som sykehusklovn på barneavdelinger opplevde jeg hvor enkelt det var å få angst og smerte over til glede og latter. På forhånd gikk jeg igjennom pasientene med sykepleier for å vite mest mulig om deres situasjon. Og gjennom å avlede med enkle metoder viste barn meg en enorm fortrolighet. Uten å kjenne meg - fortalte de om alt fra "vondter" "stikkemann" og ting de var redd for. I min "humorkoffert" hadde jeg ting som kunne plastre på alt! Mange barn fikk en slik fortrolighet, at de hadde bestemt seg; jeg fikk ikke gå! Det var kanskje den vanskeligste situasjonen i å være klovn, at man skulle forlate barn som tviholdt på en. Der måtte jeg ofte alliere meg med en av foreldrene. Jeg transplanterte over en rød nese på mor/far - og vips....ble det født en ny klovn! Hver eneste barneavdeling i dette landet trenger en klovnegruppe. I Østfold har vi ingen. Det burde Østfold gjøre noe med. Leger liker som kjent ikke å gå visitt. De opplever det som bortkastet tid. I kofferten hadde jeg også en egen eske for stressede leger som ikke likte å gå visitt - såkalte "stikkpiller". I den var det 3 store frosker! 

Hva er det de modige har?

Hva er det de modige har?

Mot er så mangt - heter det. Opp gjennom historien har jeg lest og hørt om mennesker som har gjort noe fantastisk for andre. De har reddet, tatt vare på eller skjult andre for en fiende. De har kjempet mot en fremmed makt og sørget for at skadde medsoldater fikk nødvendig hjelp. Disse har en egen evne til å glemme seg selv til fordel for saken. De tenker ikke over egne konsekvenser, men på best mulige løsning for den innvolverte. De som har den evnen handler ut fra en brennende vilje om å hjelpe andre. Hvor får de den flammen fra? Malala satt på skolebussen 11 år gammel da hun ble skutt i hodet av Taliban. Hun kjempet for jenters rett til utdannelse. Nå kjemper hun den samme kampen og har blitt et flott symbol for vilje til å overleve og kampen mot maktsyke menn. Hun gløder for jenters rett til å delta i samfunnet med slagordet; et barn, en bok, en lærer og en blyant kan endre historien!                
Neste år er det 70 år siden tusenvis av soldater stormet strendene i Normandie. Etter en slitsom natt i sjøen over den engelske kanal ble de plassert i landgangsbåter på 40 mann og kjørt sjøsyke og redde inn mot Ohama beach. Ingen visste helt hva som skulle møte de - men motet og redselen ble svelget med en indre bønn i det lemmen på landgangsfartøyet falt ned. Bildet under viser den triste virkelighet. Men noen hadde i den kampens hete evnen til å motivere, stoppe opp og trekke andre med seg bort fra stranden. Noen reddet andre med førstehjelp mens kulene slo ned rundt de. Hvor fikk de den flammen fra? . 

Advokåt på penger!

Alle har vi før eller senere brukt for advokat. De er der som spesialister i alt fra boskifte til å få tinglyst et testamente. Og mange er riktig gode på å samarbeide - der de viser engasjert interesse i din sak! Ja, så engasjert er de - at de må ta fohåndsbetalt for det arbeidet de skal gjøre! I andre sektorer er vi vant til at betalingen gjøres opp i etterkant - men norsk advokatstand taper rente her. Dessuten er ikke alle gode til å informere om kostnadene. Hva skal de faktisk ha betalt for? Når en akademikerstand - som vet at de har markedsmakt - til de grader priser seg ut - kan de velge å ta betalt for alt. Kopierer advokaten 2 ark på en kopimaskin koster det deg 1000 kr. En avklarende tlf med opplysninger i saken koster deg 400. Verre er det med kunnskapsbrist. Alle advokater er ikke like flinke i matematikk. Det er en grei sak -så lenge man kan se og innrømme sin egen begrensning. Beregningsmetoder som brutto kontra netto er ingen enkel sak - og det er lett å bruke feil metode. Men det skal ikke kunden betale for. Denne betalingskåtheten som advokatene legger til grunn - smittes selvfølgelig over på andre! Skal du til en legespesialist, må du snart betale 400 kr for å fortelle hvor du har vondt! En enkel udersøkelse vil koste 1200 kr. Og skal du få tinglyst kroppen din (erklært frisk) snakker vi om 3000. Tro det eller ei - men det er allerede trender på dette i USA. Den norske advokatstand bør gjøre en markedsundersøkelse - og spørre seg selv - hvem er vi til for? Er det kundene eller lommeboka?

Rasjonell optimist eller pessimist?

Tidligere i år viste American Psychological Association at de som var generelt skeptiske -  men realister, iverksatte oftere tiltak for å forbedre helsen. De levde lengre enn optimister. I tillegg viste undersøkelsen at pensjonister som overvurderte hvor lykkelige de ville være om 5 år  - fikk 9,5% økning i generelle sykdommer og 10% høyere risiko for tidlig død.
Ekornet som samler nøtter for å spare til vinteren er faktisk ikke pessimist! Han samler fremtidig helse! Når problemer oppstår kan det være avgjørende hvordan du samler helse. Irrasjonelle optimister tror ikke noe dårlig vil skje med dem slik at de ikke tar noen positive skritt for å endre helse.      
Sanne pessimister mener deres oppførsel ikke har noen betydning,  slik at de ikke gjør noe for å endre livsførsel.
En rasjonell optimist starter med en realistisk vurdering av den nåværende situasjonen samtidig som han tror han kan endre situasjonen positivt. Han iverksetter tiltak!
Værre enn å være etterpåklok er å være forhåndsur. Når morgenen starter med et nei avsluttes dagen med "hva sa jeg"? Er du rasjonell optimist kan du tillate deg å si nei dagen før - men møte hver morgen med duggfrisk "god morgen"! Det påvirker deg og dine omgivelser positivt :o)

Kong AlkoFool!

Vår verden er full av misforståelser. For når vi tier, tror vi at vi hjelper andre!
Kong AlkoFool har dessverre mange historier - som produseres hver eneste helg.
Den har også en kultur der vi ikke snakker høyt - men skjuler problemet.                                     Lillebjørn Nilsen måtte trekke seg fra konsert med gitarkameratene forrige uke. Han ramlet over gitarene - og pressen skrev at han var matforgiftet av ananas! Lillebjørn Nilsen er en strålende musiker - og et norsk ikon. Han trenger ikke å ties ihjel - men få hjelp. Han bør bli sett med sine problemer -   ikke forsøkt skjult som enkelthendelse og pinlig. At hans gitarvenner ikke ønsker å samarbeide videre, sier noe om alvoret i saken.
Skjult alkoholisme er ikke noe nytt, hverken i musikermiljø eller presse. Jeg kunne ha fylt siden med musikere som har vært der Lillebjørn er nå!  Derfor er det så viktig å ta åpenbare signaler på alvor - og gi han støtte og riktig hjelp!
Den samme hjelpen tror jeg vi bør gi russen 2014. Vi har i Norge en trist avslutning på videregående skole. Store dyre busser, høy musikk og mye alkohol er det vi som voksne har videreført som sermoni! Argumentet om at "de må jo få feste litt" forsvinner i voldtekter og beslaglagte førerkort. Russetog er blitt RusTog! Det sier noe om det perspektivet vi gir dagens unge: det er ikke så viktig med ansvar!
Da er det kanskje ikke så rart - at kommende generasjoner tier ihjel Kong AlkoFool!!!