Nyskjerrig på fremtiden?

Husker du at vi lagde spå i skolen, og spådde hverandre? Hvorfor var vi så opptatt av det? Var det ikke tanken og drømmene vi hadde - og at noen kunne se hvem vi faktisk var? Var det ikke håpet om at noen kunne se inn i fremtiden? Noen av oss gikk sikkert til spåkone senere i livet - for igjen mer seriøst å få vite noe om fremtiden. Vi mennesker har alltid latt oss fasinere av det ukjente og muligheten for å se inn i fremtiden. Vi er telepatisk nyskjerrige på hva vi skal møte der fremme. Og vi er ikke alene. Albert Einstein spiste ofte lunsj sammen med den kjente psykiatren Carl Gustaf Jung. Jung var opptatt av det paranormale og hadde selv flere erfaringer med dette. Einstein deltok et par ganger i seanser og ble imponert over informasjonen han fikk. Han skriver i et brev til psykoanalytikeren Jan Erhenwald at; ut fra fysikkens verden har vi ikke noe rett til på forhånd å fornekte muligheten for telepati. Napoleon ble spådd i Paris, og sa senere i sitt fangenskap på St.Helena til General Bertrand: "hun tegnet et bilde av denne øys på et veggpanel i en leilighet i Paris. Hun beskrev også villaen jeg sitter arrestert i og den engelske kommandanten - jeg visste alt dette da jeg stod på høyden av min makt"! I 1994 puliserte CIA resultater av et forskningsprogram kalt "Stargate". Prorammet ble utviklet under den kalde krigen. De ville se hva svært intuitive mennesker - såkalte "clairvoyante" klarte å se i forhold til fienden. De konkluderte med at: "Nylige eksperimenter innen klarsyn og andre studier inne parapsykologi kan tyde på at det finnes en forbindelse mellom bevissthet og en annen, og mellom bevissthet og materie". Så kanskje man skulle ta frem den gamle "spåen" som ligger på loftet? Kanskje man ikke lenger skal bli overrasket når utrolige pussigheter inntreffer?

Klovnen i oss alle!

Vår trang til å leke og finne på morsomme ting dør ikke med alderen. Vi blir bare mer selektive.         På et sykehuset leker man ikke. Der er ofte mye alvor og engstelse. Både pårørende og vi som jobber der kan være preget av dette i vår utøvende rolle. Det smitter over på pasientene. Når jeg opprettet Humoristisk Poliklinikk i 2003 var det som en reaksjon mot dette. For forskning viste noe annet.      Som sykehusklovn på barneavdelinger opplevde jeg hvor enkelt det var å få angst og smerte over til glede og latter. På forhånd gikk jeg igjennom pasientene med sykepleier for å vite mest mulig om deres situasjon. Og gjennom å avlede med enkle metoder viste barn meg en enorm fortrolighet. Uten å kjenne meg - fortalte de om alt fra "vondter" "stikkemann" og ting de var redd for. I min "humorkoffert" hadde jeg ting som kunne plastre på alt! Mange barn fikk en slik fortrolighet, at de hadde bestemt seg; jeg fikk ikke gå! Det var kanskje den vanskeligste situasjonen i å være klovn, at man skulle forlate barn som tviholdt på en. Der måtte jeg ofte alliere meg med en av foreldrene. Jeg transplanterte over en rød nese på mor/far - og vips....ble det født en ny klovn! Hver eneste barneavdeling i dette landet trenger en klovnegruppe. I Østfold har vi ingen. Det burde Østfold gjøre noe med. Leger liker som kjent ikke å gå visitt. De opplever det som bortkastet tid. I kofferten hadde jeg også en egen eske for stressede leger som ikke likte å gå visitt - såkalte "stikkpiller". I den var det 3 store frosker! 

Hva er det de modige har?

Hva er det de modige har?

Mot er så mangt - heter det. Opp gjennom historien har jeg lest og hørt om mennesker som har gjort noe fantastisk for andre. De har reddet, tatt vare på eller skjult andre for en fiende. De har kjempet mot en fremmed makt og sørget for at skadde medsoldater fikk nødvendig hjelp. Disse har en egen evne til å glemme seg selv til fordel for saken. De tenker ikke over egne konsekvenser, men på best mulige løsning for den innvolverte. De som har den evnen handler ut fra en brennende vilje om å hjelpe andre. Hvor får de den flammen fra? Malala satt på skolebussen 11 år gammel da hun ble skutt i hodet av Taliban. Hun kjempet for jenters rett til utdannelse. Nå kjemper hun den samme kampen og har blitt et flott symbol for vilje til å overleve og kampen mot maktsyke menn. Hun gløder for jenters rett til å delta i samfunnet med slagordet; et barn, en bok, en lærer og en blyant kan endre historien!                
Neste år er det 70 år siden tusenvis av soldater stormet strendene i Normandie. Etter en slitsom natt i sjøen over den engelske kanal ble de plassert i landgangsbåter på 40 mann og kjørt sjøsyke og redde inn mot Ohama beach. Ingen visste helt hva som skulle møte de - men motet og redselen ble svelget med en indre bønn i det lemmen på landgangsfartøyet falt ned. Bildet under viser den triste virkelighet. Men noen hadde i den kampens hete evnen til å motivere, stoppe opp og trekke andre med seg bort fra stranden. Noen reddet andre med førstehjelp mens kulene slo ned rundt de. Hvor fikk de den flammen fra? . 

Advokåt på penger!

Alle har vi før eller senere brukt for advokat. De er der som spesialister i alt fra boskifte til å få tinglyst et testamente. Og mange er riktig gode på å samarbeide - der de viser engasjert interesse i din sak! Ja, så engasjert er de - at de må ta fohåndsbetalt for det arbeidet de skal gjøre! I andre sektorer er vi vant til at betalingen gjøres opp i etterkant - men norsk advokatstand taper rente her. Dessuten er ikke alle gode til å informere om kostnadene. Hva skal de faktisk ha betalt for? Når en akademikerstand - som vet at de har markedsmakt - til de grader priser seg ut - kan de velge å ta betalt for alt. Kopierer advokaten 2 ark på en kopimaskin koster det deg 1000 kr. En avklarende tlf med opplysninger i saken koster deg 400. Verre er det med kunnskapsbrist. Alle advokater er ikke like flinke i matematikk. Det er en grei sak -så lenge man kan se og innrømme sin egen begrensning. Beregningsmetoder som brutto kontra netto er ingen enkel sak - og det er lett å bruke feil metode. Men det skal ikke kunden betale for. Denne betalingskåtheten som advokatene legger til grunn - smittes selvfølgelig over på andre! Skal du til en legespesialist, må du snart betale 400 kr for å fortelle hvor du har vondt! En enkel udersøkelse vil koste 1200 kr. Og skal du få tinglyst kroppen din (erklært frisk) snakker vi om 3000. Tro det eller ei - men det er allerede trender på dette i USA. Den norske advokatstand bør gjøre en markedsundersøkelse - og spørre seg selv - hvem er vi til for? Er det kundene eller lommeboka?