10 sekunder med lykke!

Jeg oppdaget det når jeg var avdelingsleder på et sykehjem. Mennesker har gjennom et langt liv alltid hatt et spesielt forhold til nissen. Som liten skapte han forventning og overraskelse. Han kom med presanger og glede. Han var en person som ønsket deg vel. Han oppfordret alltid til større innsats og godhet. Han ga deg refleksjonens tanke - og ville at du skulle tenke på alle. Gjennom år ligger denne opplevelsen godt lagret i store og lillehjernen. Og som voksen gjentar gleden seg med egne barn og senere barnebarn. Som person har du trodd på nissen, ikke trodd på nissen, spilt nissen og senere i alderdommen kanskje sett ut som en. På sykehjemmet hørte jeg at de aldri hadde hatt besøk av julenissen. Jeg bestemte meg defor å endre det. På julaften hoppet jeg i nissedrakten og besøkte hver eneste pasient - også de som var sengeliggende - med et varmt hådtrykk og ønske om en riktig god jul. Jeg strøk de varmt over hodet og viste de 100% nærver! Min overraskelse ble stor. For pasienter som var sterkt demente - som ikke hadde snakket på år - lyste opp i ansiktet og sa; "kommer du til meg? Kommer nissen til meg"? Smilet og gleden var så sterk at mange tok til tårene. De husket. De husket noe de hadde opplevd som liten. For noen varte dette i sekunder. Andre ville ikke slippe hånden min. De knuget den fast som et vakkert barneminne. Opplevelsen var like sterk for meg - jeg var rørt over at så lite skulle til for å skape et øyeblikks glede og 10 sekunder med lykke. I år rakk jeg å besøke 3 sykehjem. Opplevelsen ble like sterk. Ikke minst pårørende som var fra seg av glede over at sykehjemmet gjorde noe varmt for de eldre. Men det er ikke sykehjem som arrangerer dette - men privat initiativ. Den største glede er å glede andre. Behovet er stort - så kanskje man skulle tenke større :o))