Det syke huset Østfold Kalnes

Det syke huset!
Hva er det som motiverer ansatte til å prestere best mulig? 
Professor Anders Dysvik ved institutt for  organisasjon og ledelse  på Handelshøyskolen BI viser til en undersøkelse 2014: Indre motivasjon har betydning for prestasjoner og lojalitet. Jo mer indre motivert den ansatte er, desto bedre arbeid presterer hun eller han. Å skaffe medarbeidere som har en genuin indre glede av å utføre bedriftens arbeidsoppgaver, er gull verdt for arbeidsgivere og bedriftseiere - forteller han! 
Østfold har fått landets mest moderne sykehus...og adm.dir Just Ebbesen soler seg i glansen! Men nye lokaler endrer ikke den kulturen han er ansvarlig for. For er ledelsen opptatt av sitt eget personell? Har de som skal behandle, motivere og gi trygg omsorg og nærhet til pasientene fått være med å utforme sin nye arbeidsplass? Det er ikke bare mangel på parkeringsplasser som fremkaller stress for de som jobber der. De som kommer på senvakt vet ikke hvor de skal parkere! Det å spise lunch viser seg å være en utfordring for mange. Man har fjernet pauserom og henvist alle til den nye kantinen - som ikke har plass nok - man har bygd for lite. Resultatet er at mange må stå å spise lunch! Det er stressende. Leger går 24 timers vakter og har behov for å slappe av  innimellom for å levere kvalitet! Å legge seg ned i 5 minutter for å klare tankene i hodet er ikke viktig lenger! Den "gamle slitte soffan" på legekontoret fikk ikke følge med på flyttelasset inn i den nye effektive fabrikken. Nå må legene sitte på en stol! Det mener ledelsen det blir mer kvalitet av.

Det er økonomi som har definisjonsmakt i helsesektoren. Alt har fått en stykkpris – og personalet kommer langt ned på listen.  Hvis de som skal ivareta syke ikke blir prioritert på en forsvarlig måte – skaper man ikke bare dårligere kvalitet i behandlingen – men  pasienten blir sykere. Pasientene opplever et personell som er stresset – som kommuniserer dårligere – som glemmer å følge opp, som gjør feil som kan skade pasientene. Det er grunn til å anta at avviksmeldingene vil stige. De siste årene har antall feilbehandlinger økt innefor helsesektoren. Det er ingen grunn til å tro at et nytt sykehus unngår dette – når kulturen som Ebbesen er ansvarlig for  - ikke setter sitt eget helsepersonell i sentrum. På det syke huset hersker det en blind lojalitet – der de ansatte er redd for å utøve kritikk. Man er redd for sanksjoner i etterkant . Flere eksempler fra andre sykehus i landet viser dette. Ebbesen må forstå at motivasjon og arbeidsinnsats henger sammen. Det er helsepersonellet som skal bidra til at pasienten blir frisk.  Dette skaper dårlig kultur og forskningsresultater viser at dette fører til at motivasjonen blant medarbeidere går ned, og helseproblemene går opp. Det er større sannsynlighet for faktorer som stress, angst, utbrenthet, rollekonflikt, rolletvetydighet og fravær på en arbeidsplass som ledes med for sterk kontroll der de ansatte ikke har hovedfokus. Opplever de ansatte derimot høy grad av selvbestemmelse, leverer de bedre arbeidsprestasjoner. Medarbeidere jobber hardere på grunn av høyere involvering, forpliktelse og engasjement som skyldes høy grad av medbestemmelse og egenkontroll. Det skaper trygghet for pasientene. Et nytt hus er ikke trygt. Det er de som fyller rollene i det huset du, pasienten og jeg har behov for å være trygge på! 

LettvannsHeltene!

De flyr inn hver dag. De bruker ikke sprengstoff - men angriper med å lytte, se og forstå. De hjelper andre på vei - og speiler ofte problemer over til løsninger og handling. Lettvannsheltene avfyrer heller spørsmål - og hjelper "lært hjelpeløshet" og handlingslammelse over i bevegelse. Som ammunisjon bruker de motivasjon og humor. De får mennesker til å flytte perspektiv og bli klokere på egne valg. De får andre til å tro på seg selv og sine egne ressurser. De ser etter muligheter mer enn det som stopper oss.  Lettvannsheltene helter hver dag!

Ebola eller E-bolla!

Hver gang jeg svinger innom en bensinstasjon og kjøper en kopp kaffe - blir jeg syk! Får akutt svingtarmbetennelse, E-bolla og tøffeltette ører. For det er ikke mulig å betale uten å få kastet E-bolla etter seg. Kjøp 5 og betal for 2! Ikke rart virus utvikler seg i denne verden! Sprer seg som hvitt mel i alt! Vi har lenge hatt den epidemien i landet. Men nå står en ny på døra! Og da er det ikke E-bolla jeg får kastet etter meg på bensinstasjoner - men desifiserende sprit og smittefrakker! Kjøp 3 og betal for 1. For når hysteriet sprer seg - dukker personellet på flyplasser opp i gule frakker og munnbind. Flyplassene vil ha egne sluser for eventuelle syke - og alle vil skygge unna alt som har vært i Afrika!  Hvis ikke helsemyndighetene denne gangen husker å ta tempen riktig - ikke i munnen eller armhulen - men i rompa! Da får de den riktige temperaturen. De bommet under svineinfluensan. Etterhvert som viruset sprer seg i Europa - kommer flere sykdomstilfeller også til å nå Norge. Det er enkel matematikk.  90 helsepersonell har meldt seg til å reise til Afrika for å arbeide mot epidemien. Skyter dette fart i Europa - kommer vi til å trenge 10 ganger så mange her hjemme på å behandle pasienter. Og da er det ikke bare flyplassene som blir akuttmottak. Grenseovergangene blir like viktige! Så kanskje helsemyndighetene skulle alliere seg med bensinstasjonene - og selge forebyggende kunnskap med en kaffekopp? Hvordan unngår du kontaktsmitte?

10 sekunder med lykke!

Jeg oppdaget det når jeg var avdelingsleder på et sykehjem. Mennesker har gjennom et langt liv alltid hatt et spesielt forhold til nissen. Som liten skapte han forventning og overraskelse. Han kom med presanger og glede. Han var en person som ønsket deg vel. Han oppfordret alltid til større innsats og godhet. Han ga deg refleksjonens tanke - og ville at du skulle tenke på alle. Gjennom år ligger denne opplevelsen godt lagret i store og lillehjernen. Og som voksen gjentar gleden seg med egne barn og senere barnebarn. Som person har du trodd på nissen, ikke trodd på nissen, spilt nissen og senere i alderdommen kanskje sett ut som en. På sykehjemmet hørte jeg at de aldri hadde hatt besøk av julenissen. Jeg bestemte meg defor å endre det. På julaften hoppet jeg i nissedrakten og besøkte hver eneste pasient - også de som var sengeliggende - med et varmt hådtrykk og ønske om en riktig god jul. Jeg strøk de varmt over hodet og viste de 100% nærver! Min overraskelse ble stor. For pasienter som var sterkt demente - som ikke hadde snakket på år - lyste opp i ansiktet og sa; "kommer du til meg? Kommer nissen til meg"? Smilet og gleden var så sterk at mange tok til tårene. De husket. De husket noe de hadde opplevd som liten. For noen varte dette i sekunder. Andre ville ikke slippe hånden min. De knuget den fast som et vakkert barneminne. Opplevelsen var like sterk for meg - jeg var rørt over at så lite skulle til for å skape et øyeblikks glede og 10 sekunder med lykke. I år rakk jeg å besøke 3 sykehjem. Opplevelsen ble like sterk. Ikke minst pårørende som var fra seg av glede over at sykehjemmet gjorde noe varmt for de eldre. Men det er ikke sykehjem som arrangerer dette - men privat initiativ. Den største glede er å glede andre. Behovet er stort - så kanskje man skulle tenke større :o))

Nyskjerrig på fremtiden?

Husker du at vi lagde spå i skolen, og spådde hverandre? Hvorfor var vi så opptatt av det? Var det ikke tanken og drømmene vi hadde - og at noen kunne se hvem vi faktisk var? Var det ikke håpet om at noen kunne se inn i fremtiden? Noen av oss gikk sikkert til spåkone senere i livet - for igjen mer seriøst å få vite noe om fremtiden. Vi mennesker har alltid latt oss fasinere av det ukjente og muligheten for å se inn i fremtiden. Vi er telepatisk nyskjerrige på hva vi skal møte der fremme. Og vi er ikke alene. Albert Einstein spiste ofte lunsj sammen med den kjente psykiatren Carl Gustaf Jung. Jung var opptatt av det paranormale og hadde selv flere erfaringer med dette. Einstein deltok et par ganger i seanser og ble imponert over informasjonen han fikk. Han skriver i et brev til psykoanalytikeren Jan Erhenwald at; ut fra fysikkens verden har vi ikke noe rett til på forhånd å fornekte muligheten for telepati. Napoleon ble spådd i Paris, og sa senere i sitt fangenskap på St.Helena til General Bertrand: "hun tegnet et bilde av denne øys på et veggpanel i en leilighet i Paris. Hun beskrev også villaen jeg sitter arrestert i og den engelske kommandanten - jeg visste alt dette da jeg stod på høyden av min makt"! I 1994 puliserte CIA resultater av et forskningsprogram kalt "Stargate". Prorammet ble utviklet under den kalde krigen. De ville se hva svært intuitive mennesker - såkalte "clairvoyante" klarte å se i forhold til fienden. De konkluderte med at: "Nylige eksperimenter innen klarsyn og andre studier inne parapsykologi kan tyde på at det finnes en forbindelse mellom bevissthet og en annen, og mellom bevissthet og materie". Så kanskje man skulle ta frem den gamle "spåen" som ligger på loftet? Kanskje man ikke lenger skal bli overrasket når utrolige pussigheter inntreffer?

Klovnen i oss alle!

Vår trang til å leke og finne på morsomme ting dør ikke med alderen. Vi blir bare mer selektive.         På et sykehuset leker man ikke. Der er ofte mye alvor og engstelse. Både pårørende og vi som jobber der kan være preget av dette i vår utøvende rolle. Det smitter over på pasientene. Når jeg opprettet Humoristisk Poliklinikk i 2003 var det som en reaksjon mot dette. For forskning viste noe annet.      Som sykehusklovn på barneavdelinger opplevde jeg hvor enkelt det var å få angst og smerte over til glede og latter. På forhånd gikk jeg igjennom pasientene med sykepleier for å vite mest mulig om deres situasjon. Og gjennom å avlede med enkle metoder viste barn meg en enorm fortrolighet. Uten å kjenne meg - fortalte de om alt fra "vondter" "stikkemann" og ting de var redd for. I min "humorkoffert" hadde jeg ting som kunne plastre på alt! Mange barn fikk en slik fortrolighet, at de hadde bestemt seg; jeg fikk ikke gå! Det var kanskje den vanskeligste situasjonen i å være klovn, at man skulle forlate barn som tviholdt på en. Der måtte jeg ofte alliere meg med en av foreldrene. Jeg transplanterte over en rød nese på mor/far - og vips....ble det født en ny klovn! Hver eneste barneavdeling i dette landet trenger en klovnegruppe. I Østfold har vi ingen. Det burde Østfold gjøre noe med. Leger liker som kjent ikke å gå visitt. De opplever det som bortkastet tid. I kofferten hadde jeg også en egen eske for stressede leger som ikke likte å gå visitt - såkalte "stikkpiller". I den var det 3 store frosker! 

Hva er det de modige har?

Hva er det de modige har?

Mot er så mangt - heter det. Opp gjennom historien har jeg lest og hørt om mennesker som har gjort noe fantastisk for andre. De har reddet, tatt vare på eller skjult andre for en fiende. De har kjempet mot en fremmed makt og sørget for at skadde medsoldater fikk nødvendig hjelp. Disse har en egen evne til å glemme seg selv til fordel for saken. De tenker ikke over egne konsekvenser, men på best mulige løsning for den innvolverte. De som har den evnen handler ut fra en brennende vilje om å hjelpe andre. Hvor får de den flammen fra? Malala satt på skolebussen 11 år gammel da hun ble skutt i hodet av Taliban. Hun kjempet for jenters rett til utdannelse. Nå kjemper hun den samme kampen og har blitt et flott symbol for vilje til å overleve og kampen mot maktsyke menn. Hun gløder for jenters rett til å delta i samfunnet med slagordet; et barn, en bok, en lærer og en blyant kan endre historien!                
Neste år er det 70 år siden tusenvis av soldater stormet strendene i Normandie. Etter en slitsom natt i sjøen over den engelske kanal ble de plassert i landgangsbåter på 40 mann og kjørt sjøsyke og redde inn mot Ohama beach. Ingen visste helt hva som skulle møte de - men motet og redselen ble svelget med en indre bønn i det lemmen på landgangsfartøyet falt ned. Bildet under viser den triste virkelighet. Men noen hadde i den kampens hete evnen til å motivere, stoppe opp og trekke andre med seg bort fra stranden. Noen reddet andre med førstehjelp mens kulene slo ned rundt de. Hvor fikk de den flammen fra? .