Nyskjerrig på fremtiden?

Husker du at vi lagde spå i skolen, og spådde hverandre? Hvorfor var vi så opptatt av det? Var det ikke tanken og drømmene vi hadde - og at noen kunne se hvem vi faktisk var? Var det ikke håpet om at noen kunne se inn i fremtiden? Noen av oss gikk sikkert til spåkone senere i livet - for igjen mer seriøst å få vite noe om fremtiden. Vi mennesker har alltid latt oss fasinere av det ukjente og muligheten for å se inn i fremtiden. Vi er telepatisk nyskjerrige på hva vi skal møte der fremme. Og vi er ikke alene. Albert Einstein spiste ofte lunsj sammen med den kjente psykiatren Carl Gustaf Jung. Jung var opptatt av det paranormale og hadde selv flere erfaringer med dette. Einstein deltok et par ganger i seanser og ble imponert over informasjonen han fikk. Han skriver i et brev til psykoanalytikeren Jan Erhenwald at; ut fra fysikkens verden har vi ikke noe rett til på forhånd å fornekte muligheten for telepati. Napoleon ble spådd i Paris, og sa senere i sitt fangenskap på St.Helena til General Bertrand: "hun tegnet et bilde av denne øys på et veggpanel i en leilighet i Paris. Hun beskrev også villaen jeg sitter arrestert i og den engelske kommandanten - jeg visste alt dette da jeg stod på høyden av min makt"! I 1994 puliserte CIA resultater av et forskningsprogram kalt "Stargate". Prorammet ble utviklet under den kalde krigen. De ville se hva svært intuitive mennesker - såkalte "clairvoyante" klarte å se i forhold til fienden. De konkluderte med at: "Nylige eksperimenter innen klarsyn og andre studier inne parapsykologi kan tyde på at det finnes en forbindelse mellom bevissthet og en annen, og mellom bevissthet og materie". Så kanskje man skulle ta frem den gamle "spåen" som ligger på loftet? Kanskje man ikke lenger skal bli overrasket når utrolige pussigheter inntreffer?