Klovnen i oss alle!

Vår trang til å leke og finne på morsomme ting dør ikke med alderen. Vi blir bare mer selektive.         På et sykehuset leker man ikke. Der er ofte mye alvor og engstelse. Både pårørende og vi som jobber der kan være preget av dette i vår utøvende rolle. Det smitter over på pasientene. Når jeg opprettet Humoristisk Poliklinikk i 2003 var det som en reaksjon mot dette. For forskning viste noe annet.      Som sykehusklovn på barneavdelinger opplevde jeg hvor enkelt det var å få angst og smerte over til glede og latter. På forhånd gikk jeg igjennom pasientene med sykepleier for å vite mest mulig om deres situasjon. Og gjennom å avlede med enkle metoder viste barn meg en enorm fortrolighet. Uten å kjenne meg - fortalte de om alt fra "vondter" "stikkemann" og ting de var redd for. I min "humorkoffert" hadde jeg ting som kunne plastre på alt! Mange barn fikk en slik fortrolighet, at de hadde bestemt seg; jeg fikk ikke gå! Det var kanskje den vanskeligste situasjonen i å være klovn, at man skulle forlate barn som tviholdt på en. Der måtte jeg ofte alliere meg med en av foreldrene. Jeg transplanterte over en rød nese på mor/far - og vips....ble det født en ny klovn! Hver eneste barneavdeling i dette landet trenger en klovnegruppe. I Østfold har vi ingen. Det burde Østfold gjøre noe med. Leger liker som kjent ikke å gå visitt. De opplever det som bortkastet tid. I kofferten hadde jeg også en egen eske for stressede leger som ikke likte å gå visitt - såkalte "stikkpiller". I den var det 3 store frosker!